Samling

20120913 09:27:12
Ordførerindlæg(IA)-1
UPA 2003/109
02 april 2003
Ane Hansen
 
 
Forslag til forespørgselsdebat om tilskuddene til "Krisecentre", der de senere år desværre er dalende.
(Landstingsmedlem, Anthon Frederiksen)

Vi skal først takke forslagstilleren for fremsættelsen af forespørgselen om "Krisecentre", da han viser interesse for en forbedring "Krisecentrenes" vilkår.
Vi ved alle, da interessen for de svære samfundsmæssige problemer var mindre for 20 år siden, og debatten om det var mindre, at kvinderne oprettede krisecentrene ved egen vilje, og ved brug af mange kræfter, da de blev trætte af være tilskuere til problemerne.
Det er også almen viden, at oprettelsen af krisecentrene har medvirket til, at familierne og ikke mindst børnene har haft gavn af dem, uden forringelse af deres liv.
Ved oprettelsen af krisecentrene har familier med tunge indbyrdes problemer, såsom vold som har så svære følger, sexuel misbrug af børn og unge, forsømmelse af børn, og misbrug af rusmidler og mange andre ting, fået en uvurderlig støtte og hjælp.
Vi mener i Inuit Ataqatigiit, at krisecentrene, som er en god supplement til den offentlige hjælp, er nødvendige i mange år fremover.
Inuit Ataqatigiit, vil rose de frivillige som arbejder med de tunge problemer i krisecentrene, og som giver en uvurdelig hjælp til samfundet.
De frivillige i Krisecentrene, som gennem årene har arbejdet med samfundets sorger, har banet vej for i mange henseender, til en uvurderlig og bedre afhjælpning af problemerne.
Medarbejderne i Krisecentrene, har i høj grad banet vej for at kvinder som børn bliver stærkere samt får bedre mulighed for at bruge deres rettigheder.
De seneste år er det fremkommet af krisecentrenes rapporter, at brugen af krisecentrene fra børn er stigende. Dette er foruroligende og der bør aktion for at løse problemet.
 
Vi mener i Inuit Ataqatigiit, at tilskuddene til krisecentrene ikke skal formindskes, men der derimod skal arbejdes for udvikling og øgning af tilskuddene. Den årlige rapport fra krisecentrene har vist at brugen af dem, de senere år stadig er stigende.
 
Vi har bemærket, at Krisecentrene i samarbejde med deres sammenslutning, har startet arbejdet for
at forbedre vilkårene for den stigende antal børn som benytter krisecentrene, ved at forbedre arbejdsvilkårene for de frivillige, dette mener vi fra Inuit Ataqatigiit er støtteværdigt.
Vi mener i øvrigt i Inuit Ataqatigiit, at det bør bemærkes hvor vigtig krisecentrene er som samarbejdspartnere, for forbedring børn og unges levevilkår.
Vi mener i Inuit Ataqatigiit, at man bør arbejde for at bevillingerne til krisecentrene ikke formindskes, men for at arbejdet kan udvikles, bevilger et øget beløb. Den årlige rapport fra krisecentrene har vist at brugen af krisecentrene er stigende.
Og vi mener endvidere, at en af goderne ved krisecentrenes eksistens er at de bremser det offentliges udgifter.
Vi mener i Inuit Ataqatigiit, at arbejdet for forbedringen og fornyelsen af medarbejdernes og de frivilliges vilkår, skal ske i samarbejde med krisecentrenes sammenslutning.
Vi har bemærket i Inuit Ataqatigiit, i forbindelse med mænds arbejde, at nødvendigheden for et henvendelsessted for mænd er tilkendegivet. Derfor mener vi i Inuit Ataqatigiit at mænds samarbejde og vilje til at arbejde mod problemerne, skal vejes som værdigfuldt og hilses velkommen. De bør opmuntres, da de også kan bane vej for at børn og unge får et lettere liv.

Partiit oqaaseqaataat(IA)-1
UPA 2003/109
02 april 2003
Ane Hansen
 
 
Nunatsinni "Qimarnguinnut" tapiissutaasartut ajoraluartumilli ukiuni kingullerni annikillisikkartortinneqarsimsut pillugit apeqquteqaat aallaavigalugu oqallinnissamik siunnersuut.

Siullermik Qimarnguiit pillugit apeqquteqaateqarnikkut oqallinnissamik siunnersuuteqartoq qutsavigerusupparput apeqquteqarnermigut Qimarnguiit atugaannik pitsangorsaanissamik soqutiginninnini takutimmagu.
Tamatta ilisimavarput ukiut 20-it matumama siorna pisortat inuiaqatigiit atugarliuutaannik oqimaattunik eqqumaffiginninnerat ammasumillu tamakku pillugit oqallinneq annikinnerugallarmat, arnat ajornartorsiutinut isiginnaartuukatallutik nammineq piumassutsiminnik Qimarnguinnik nukippassuit atorlugit pilersitsiortorsimasut.
Qimarnguinnik pilersitsiortorneq ilaqutariippassuit minnerungittumik meeqqat ilangullutik inuunerminni nakkaattooratik ingerlaqqinnissamut iluaqutigilluartaraat tamanit aamma ilisimaneqarpoq.
Qimarnguinnik pilersitsiortorneq aqqutigalugu ilaqutariit iluanni ajornartorsiutit oqimaattut, persuttaattarnerit kingunerluttaqisut, meeqqanik sumiginnaanerit, meeqqanik inuusuttuaqqanillu kinguaassiutitigut atornerluinerit, nuannaarniutinik atornerluilersarnerit allarpassuillu saaffiginnittunut naleqarluartumik ikorfartuutaasumillu ikiorsiisoqartarmat.
Inuit Ataqatigiinnit isumaqarpugut ukiorpassuarni tulliuttuni suli Qimarnguiit pisortat sullissiniarnerannut tapertaalluaqisut pisariaqartinneqarumaartut.
Inuit Ataqatigiinni nersualaarusuppagut Qimarnguinni namminneq piumassutsiminnik sulisut ajornartorsiutit oqimaaqisut nukissaqarfigalugit inuiaqatigiinnut nalitoqisumik sullissimmata.
Qimarnguinni suleqataasut ukiut ingerlaneranni inuiaqatigiit atugarliuutaannik sullissinermi assigiingittutigut pitsaanerusumik sullissinissamik ineriartortitsinermi aqqutissiuinermilu pingaarutilimmillu peqataasimapput.
Qimarnguinni suleqataasut arnat meeqqallu inuunerminni nukittuneruleriartornerannut pisinnaatitaaffimminnillu atorlualeriartornerannut annertuumik aqqutissiuisuupput.
Ukiuni kingullerni Qimarnguiit nalunaarusiarisartagaanni ersarissiartorpoq Qimarnguiit meeqqanik suli amerlanerugaluttuinnartunik najugaqarfigineqartartut. Paasisaq tamanna imaannaangittuuvoq iliuseqarfigisariaqarlunilu.
Maluginiarsimavarput Qimarnguiit Kattuffitsik peqatigalugu suliniutigilersimagaat, meeqqat qimarngoqataasartut amerliartortut pitsaanerusumik sullinneqartalernissaat siunertaralugu sulisoqarnikkut aaqqissuussinissamik pittangorsaaniartoqartoq, tamanna Inuit Ataqatigiinniit ilalernarluinnartutut isigaarput tapersersorusullugulu.
Inuit Ataqatiginniit aamma isumaqarpugut meeqqat inuusuttuaqqallu atugaannik pitsangorsaaniarnermi Qimarnguiit suleqatissatut pingaaruteqartumik inissisimanerat maluginiarneqartariaqartoq.
Inuit Ataqatigiinni isumaqarpugut Qimarnguinnut aningaasaliissutaasartut ikiliartortinnagit suli inerisaanissaq siunertaralugu amerlisinnaanerat eqqumaffigalugu sulissutigisariaqartoq, Qimarnguiit ukiumoortumik nalunaarusiarisartagaasa takutimmassuk ukiuni kingullerni Qimarnguiit atorneqarnerat suli annertusiartortoq.
Aamma Inuit Ataqatigiinni isumaqarpugut Qimarnguiit piunerisa iluaqutaat eqqarsaatigalugit pisortat aningaasartuuteqarnerunissaraluat assigiinngittorpassuartigut pinaveersimatinneqartartoq.
Inuit Ataqatigiinni isumaqarpugut Qimarnguiit Kattuffiat peqatigalugu sulisoqarnermut tungatillugu namminerlu kajumissutsimik sulisoqarneq ilanngullugu pitsanngorsaanerit nutarterinerillu ingerlattariaqartut.
Inuit Ataqatigiinni maluginiarsimavarput ukiuni kingullerni angutit namminneq suliniuteqarnerisigut angutinut saaffiginnittarfeqarsinnaanerup oqaloqatigiinnittarfeqarsinnaanerullu pisarisaqassusia ersersinniarneqartartoq. Inuit Ataqatigiinni isumaqarpugut angutit ajornartorsiutinik atugarliutinillu aniguiniaqataarusulernerat suleqataarusunnerallu ilassilluartariaqartoq tapersorluartariaqartorlu.